Av Nikolaj Bach Nielsen, Stud. Scient. Med.

Til tross for at det ikke finnes spesielt god evidens for å bruke tilskudd med BCAA, er det et ekstremt populært kosttilskudd i vekttreningsmiljøer. Det er nok det mest brukte kosttilskuddet etter proteinpulver og kreatin blant folk som vil være store og sterke.

Til tross for dette er der ikke særlig mange som vet hvordan BCAA faktisk fremstilles. I denne artikkelen tar vi derfor en nærmere titt på produksjonen og fremstillingen av BCAA, inkludert hvilke råvarer man fremstiller det ut fra.

 

Hvor produseres BCAA?

Størstedelen av BCAA-produksjonen foregår i Kina. I 2015 produserte Kina 4865 tonn BCAA, noe som utgjør over to tredjedeler av den globale produksjonen. Selv om man i Kina både bruker BCAA innen matvareindustrien og farmaindustrien, så er forbruket av BCAA generelt lavt, og hovedparten av BCAA produseres altså til eksport til andre land, hvor etterspørselen er høyere.

Generelt beskrives BCAA fra Kina som av lavere kvalitet enn de BCAA-produktene som produseres i utlandet, men likevel er de kinesiske produsentene tilsynelatende i stand til å konkurrere med det utenlandske tilbudet av BCAA. Grunnen til dette finner man nok i de lave omkostningene som særlig er forbundet med å bruke billige råvarer til fremstillingen. Det kommer vi nærmere inn på snart.

Fremstilling av BCAA

Den mest brukte metoden til fremstilling av BCAA er en prosess man kaller fermentering. I denne bruker man genmodifiserte bakteriestammer som E.coli til å syntetisere de ønskede aminosyrene ut fra organisk materiale. Det høres kanskje uhyggelig og giftig ut med muterte bakterier (GMO-hysteri, anyone?), men fermentering er en ganske alminnelig prosess som brukes til å produsere en lang rekke matvarer. F.eks. bruker man mikroorganismer og fermentering til å fremstille øl, soyasaus, vineddik, oliven, samt ost og syrnede melkeprodukter som yoghurt. Så selv om det kan høres litt shady ut, er det altså ikke noe farlig ved fermenteringsprosessen. En annen metode, som imidlertid brukes mest til å fremstille leucin, er ekstraksjon. Her kan man ved hjelp av kjemiske prosesser separere og trekke ut aminosyren fra en eksisterende kilde.

Hvilke råvarer brukes til fremstilling av BCAA?

Som tidligere nevnt vil man ofte gjerne produsere BCAA så billig som mulig. Derfor er andefjær og svinehår (og kanskje også menneskehår) typiske råvarer til fremstillingen. De tilhører det man kaller animalske biprodukter, hvilket vil si at de ikke er ment til konsum. At de komplette proteinene i disse matvarene er av dårlig kvalitet når det gjelder opptakelighet og aminosyrefordeling, betyr imidlertid ikke at BCAA fremstilt på bakgrunn av disse proteinene er ”dårligere”. I BCAA-produkter er aminosyrene nettopp isolert fra sin opprinnelige struktur i proteinet. Med andre ord: leucin er leucin, hvis det er snakk om et rent produkt.

Nye perspektiver: Veganske BCAA

I treningskulturen har det oppstått en stigende trend med å velge et plantebasert kosthold. Dermed er det blitt større etterspørsel etter veganske BCAA. Noen ikke-veganere vil kanskje også foretrekke å innta veganske BCAA fremfor animalske, da de synes hår og fjær er en ubehagelig kilde til aminosyrer. På den andre siden synes andre sikkert at det er en god måte å utnytte hele dyret på. Jeg ikke gjøre meg til herre over saken, men heller la folk gjøre opp sin egen mening. Ikke desto mindre har man nå gjort det mulig å utvikle BCAA fra vegetabilske matvarer. Fremstillingsmetoden er fortsatt fermentering, og typiske råvarer er f.eks. mais og soyabønner.

Faktisk fikk et japansk firma i 2010 godkjent sin leucin til tilsetning i forskjellige matvarer av det amerikanske FDA (Food and Drug Administrasjon). Hittil var leucin kun godkjent som et kosttilskudd, men leucin av vegetabilsk opprinnelse kan altså nå tilsettes i amerikanske sportsdrikker, vitaminberiket vann, måltidserstatninger m.m.

Markedet for veganske BCAA er altså lukrativt, og det har gitt anledning til bekymringer om juks med innholdet. Som tidligere nevnt er den kjemiske strukturen for veganske og animalske BCAA den samme, så man kunne forestille seg at produsenter kunne markedsføre de animalske BCAA som veganske uten at det er mulig å teste opprinnelsen av innholdet. Animalsk BCAA er nemlig vesentlig billigere å produsere. Man har imidlertid funnet metoder som kan avgjøre om BCAA er av vegetabilsk opprinnelse, eller som det er snakk om falsk markedsføring. Ved f.eks. å måle tilstedeværelsen av en stabil nitrogen isotop, kan man få en god indikasjon om råvarens opprinnelse. Denne isotopen akkumuleres opp igjennom matvarekjeden, og aminosyrer fra mais og soyabønner har et mye lavere innhold enn aminosyrer fra svinehår og andefjær. Dette gir en viss sikkerhet overfor f.eks. kinesiske produsenter som kunne ha et økonomisk insentiv til å jukse med innholdet i ”veganske” BCAA.

BCAA til veganere: Et relevant tilskudd?

Der er god vitenskapelig konsensus om at BCAA ikke utgjør noen forskjell hvis man allerede får dekket behovet sitt for kvalitetsprotein – i hvert fall hvis man samtidig er i kalorioverskudd eller nøytral energibalanse. Som beskrevet i denne artikkelen kan det imidlertid være vanskelig å få dekket behovet sitt for essensielle aminosyrer fullstendig hvis man lever på et rent plantebasert kosthold. Det er ikke dermed sagt at det ikke kan la seg gjøre, for det kan det helt sikkert – men det krever definitivt en større innsats hvis man tilhører den gruppen av vegetarianere som heller ikke spiser egg, fisk, eller melkeprodukter.

Derfor kunne man godt spekulere i om aminosyretilskudd er mer relevant for veganere, som generelt har vanskeligere for å få dekket behovet sitt for essensielle aminosyrer. Her kan veganske BCAA - eller enda bedre, et vegansk, fullverdig tilskudd av essensielle aminosyrer (EAA), nok gjøre livet litt lettere for noen styrketrenende veganere.