Skrevet av Nikolaj Bach Nielsen, BSc. Scient. Med.
 
Nå for tiden blir det mer og mer vanlig å velge å ikke spise kjøtt, og i stedet spise plantebasert mat. Særlig innen de mer helsebevisste delene av befolkningen, slik som innen fitnesskulturen, er det blitt mer utbredt å leve vegetariansk eller vegansk.
 
Motivasjonen for dette er ofte miljøhensyn, dyrevelferd, eller en kombinasjon av disse. Det er et argument det er vanskelig å avfeie. Kjøttproduksjonen er generelt svært kritikkverdig når det gjelder CO₂-utslipp, og store deler av matvareindustrien er heller ikke særlig dyrevennlig. I det hele tatt er det nok ikke så vennlig å spise andre, men vi lar det være en annen diskusjon.
 
Et annet argument som ofte fremføres av vegetarianere og veganere, er at det er sunnere å unngå å spise kjøtt og animalske produkter. Og flere undersøkelser viser faktisk at vegetarianere generelt er sunnere enn kjøttspisere.
 
Problemet er bare at dette ikke nødvendigvis skyldes kostholdet deres. Vegetarianere har en tendens til å være sunnere enn kjøttspisere, men de har også en større tendens til å være kvinner. Skulle man følge logikken i at man blir sunnere av å spise vegetarisk fordi vegetarianere er sunnere enn kjøttspisere, så kunne man ut fra samme logikk konkludere med at man blir kvinne av å spise vegetarisk...


Med andre ord er en korrelasjon mellom to faktorer ikke det samme som at der er et årsaks-virkningsforhold. Det kan nemlig finnes en masse andre faktorer som har innvirkning på resultatene i befolkningsstudier.
 
Vegetarianere ser nemlig generelt ut til å være mer helsebevisste, mer fysisk aktive, og mindre tilbøyelige til å røyke eller drikke alkohol (1,2). Hvis man ikke justerer statistikken etter slike faktorer, vil det å spise vegetarisk fremstå som å være sunnere – mens helseeffekten i virkeligheten helt eller delvis skyldes andre livsstilvalg hos vegetarianere.
Ikke desto mindre finnes det faktisk adskillige undersøkelser som har forsøkt å justere for faktorer som alder, kjønn, utdannelse, fysisk aktivitet, alkoholinntak og røyking, som finner en positiv effekt av vegetarisme i forhold til forhøyet blodtrykk (3,4), diabetes (5,6) og overvekt (7,8) – og man har i de nevnte studienes populasjoner funnet en lavere dødelighet hos vegetarianere i noen studier (9, 10), men ikke alle (11).
 
I tillegg til at det er vanskelig å justere for andre variabler som kan ha innvirkning på helsen, lider forskningen angående hvorvidt det er sunt å leve vegetarisk også under at man i mange av studiene spesifikt har etterlyst vegetarianere, i stedet for etterfølgende å identifisere kostholdsvanene i studiet. Det kan ha innflytelse på seleksjonen av hvilke vegetarianere som inngår i undersøkelsen, og de vil ikke nødvendigvis være representative for vegetarianere generelt.
 
De nevnte studiene og deres begrensninger har imidlertid vært bakgrunnen for en ny og svært omfattende studie av helseeffekten av å spise vegetarisk. Studien av Mihrshahi et al. har tittelen ”Vegetarian diet and all-cause mortality: Evidence from a large population-based Australian cohort - the 45 and Up Study”, og den skal vi se nærmere på i denne artikkelen.

Vegetarianere ser nemlig generelt ut til å være mer helsebevisste, mer fysisk aktive, og mindre tilbøyelige til å røyke eller drikke alkohol

Mihrshahi et al (12) – er vegetarianere sunnere?

I den nye studien har man fulgt hele 243 096 australske menn og kvinner i en alder på over 45 år i en periode på gjennomsnittlig 6,1 år (i tidsrommet 2006 til 2014). I løpet av denne perioden har man samlet inn data angående forsøkspersonenes kostholdsvaner og sammenlignet disse med utviklingen i dødelighet, som er en sterk biomarkør for helse.
 
Samtidig har man samlet inn en omfattende mengde informasjon om andre variabler som kan ha innflytelse på menneskers helsetilstand, og brukt disse til å justere for ”støy”, slik at man i størst mulig omfang kun ser på effekten av å spise vegetarisk. For å ta høyde for usikkerheten rundt hvor mye disse variablene influerer, har man dessuten laget fire forskjellige statistiske modeller med en gradvis stigende justering for andre faktorer.
 

Hva fant man ut?

Ut ifra spørreskjemaundersøkelsen om forsøkspersonenes kostholdsvaner kunne man konkludere med at 98,1% av populasjonen regelmessig spiste kjøtt, 0,63% var vegetarianere, 0,46% var pesco-vegetarianere (hvor man i tillegg til vegetarisk kost spiser fisk), og 0,82% ble betegnet som semi-vegetarianere, som spiste kjøtt sjeldnere enn én gang i uken.
 
Vegetarianerne var gjennomsnittlig sett yngre, og var i høyere grad av hunnkjønn. De var mindre tilbøyelige til å være overvektige eller ha hjerte- og karsykdommer, forhøyet blodtrykk eller metabolske lidelser som diabetes, og de var mindre tilbøyelige til å være røykere eller ha et høyt alkoholinntak. De var også mer velutdannede enn kjøttspisere, noe som er relevant informasjon, da man konsekvent ser en vesentlig sosial slagside når det gjelder helse. Med andre ord var det altså adskillige andre variabler enn kostholdsvaner som kunne ha innflytelse på vegetarianernes helsestatus.
 
I løpet av perioden på 6,1 år døde 6,9% av kjøttspiserne, mens dødeligheten blant vegetarianere kun var på 5,3%. Men selv i den minimalt justerte statistiske modellen, som kun justerte for kjønn og alder, var det ingen statistisk signifikant forskjell på dødeligheten.
 
Man fant heller ingen forskjeller i dødelighet mellom vegetarianere, pesco-vegetarianere og semi-vegetarianere. Til gjengjeld var det en lavere dødelighet blant de fiskespisende pesco-vegetarianere sammenlignet med kjøttspisere når man kun justerte for kjønn, alder og sosioøkonomiske faktorer.

Konklusjon

Isolert sett er det tilsynelatende ikke sunnere å spise vegetarisk – heller ikke når man kun justerer for et minimum av andre variabler med innflytelse på helsen. Det kan til gjengjeld godt se ut som om et pesco-vegetarisk kosthold er sunnere målt ut i fra dødelighet, noe som er svært interessant, og igjen understreker at det er sunt å spise fisk.
 
Men den nye studien, som altså har tatt utgangspunkt i en svært stor populasjon, indikerer altså ikke at det er usunt å spise kjøtt eller animalske produkter, noe som kanskje egentlig ikke er så overraskende med tanke på hva vi vet om sunn ernæring. Ganske visst er det en god idé å kutte ned på sterkt forarbeidede kjøttvarer som kjøttpålegg, pølser og bacon, men hvis man av hensyn til helsen sin velger å ekskludere meieriprodukter, egg og særlig fisk helt fra kostholdet sitt, gjør man sannsynligvis seg selv en bjørnetjeneste (13,14,15).
 
Det som er sunt ved vegetarisk kost er inntaket av frukt og grønt, ikke at kosten per definisjon er vegetarisk eller ekskluderer animalske matvarer. Og den manglende forståelsen for dette er et problem. For ”vegetarisk” - og i enda høyere grad ”vegansk” - er i disse tider blitt buzz-ord som er synonyme med helse, og ikke kun dyrevelferd. Derfor er det kommet en tilvekst i veganske matvarealternativer som markedsføres som sunne og naturlige, men som i virkeligheten inneholder vesentlige mengder fyllstoffer, sukker m.m.
 
Forfatterne av den nye studien peker på nettopp denne utviklingen som en av grunnene til at man, i motsetning til i visse eldre studier, ikke finner noen helseeffekt av å spise vegetarisk. Faktisk har den gjennomsnittlige vegetariske dietten i løpet av de siste årene fått et lavere innhold av grønnsaker og fullkorn, som er blitt erstattet med soyaprodukter, sukker og forarbeidet snacks og fast food (16).
 

Oppsummering

Det er kjempesunt å spise frukt og grønnsaker, og et daglig inntak på opp mot 600-800 gram frukt og grønt er forbundet med en lavere dødelighet, og bidrar til å forebygge diabetes, hjerte- og karsykdommer og visse former for kreft(17). Men et inntak av den størrelsen tillater enkelt plass til også å spise animalske matvarer, hvis man ønsker det. Det er altså ikke usunt å spise kjøtt, egg eller meieriprodukter – og det er dessuten en veldig god idé å inkludere fisk i kostholdet sitt.
 
… Og et produkt blir altså ikke automatisk sunnere av at det står ”vegan” på det.

Kilder:

(1) T.J. Key, P.N. Appleby, E.A. Spencer, R.C. Travis, A.W. Roddam, N.E. Allen Mortality in British vegetarians: results from the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC-Oxford) Am. J. Clin. Nutr., 89 (5) (2009).
(2) J.L. Bedford, S.I. Barr Diets and selected lifestyle practices of self-defined adult vegetarians from a population-based sample suggest they are more ‘health conscious’ Int. J. Behav. Nutr. Phys. Act., 2 (1) (2005)
(3) Y. Yokoyama, K. Nishimura, N.D. Barnard, et al. Vegetarian diets and blood pressure: a meta-analysis JAMA Intern. Med., 174 (4) (2014)
(4) P.N. Appleby, G.K. Davey, T.J. Key Hypertension and blood pressure among meat eaters, fish eaters, vegetarians and vegans in EPIC-Oxford Public Health Nutr., 5 (5) (2002)
(5) S. Tonstad, K. Stewart, K. Oda, M. Batech, R.P. Herring, G.E. Fraser Vegetarian diets and incidence of diabetes in the Adventist Health Study-2 Nutr. Metab. Cardiovasc. Dis., 23 (4) (2013)
(6) A. Vang, P.N. Singh, J.W. Lee, E.H. Haddad, C.H. Brinegar Meats, processed meats, obesity, weight gain and occurrence of diabetes among adults: findings from Adventist Health Studies Ann. Nutr. Metab., 52 (2) (2008)
(7) A. Vang, P.N. Singh, J.W. Lee, E.H. Haddad, C.H. Brinegar Meats, processed meats, obesity, weight gain and occurrence of diabetes among adults: findings from Adventist Health Studies Ann. Nutr. Metab., 52 (2) (2008)
(8) M. Rosell, P. Appleby, E. Spencer, T. Key Weight gain over 5 years in 21,966 meat-eating, fish-eating, vegetarian, and vegan men and women in EPIC-Oxford Int. J. Obes., 30 (9) (2006)
(9) C.S. Kwok, S. Umar, P.K. Myint, M.A. Mamas, Y.K. Loke Vegetarian diet, Seventh Day Adventists and risk of cardiovascular mortality: a systematic review and meta-analysis Int. J. Cardiol., 176 (3) (2014), pp. 680–686
(10) M.J. Orlich, P.N. Singh, J. Sabate, et al. Vegetarian dietary patterns and mortality in Adventist Health Study 2 JAMA Intern. Med., 173 (13) (2013)
(11) T.J. Key, P.N. Appleby, E.A. Spencer, R.C. Travis, A.W. Roddam, N.E. Allen Mortality in British vegetarians: results from the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC-Oxford) Am. J. Clin. Nutr., 89 (5) (2009)
(12)  Mihrshahi S, Ding D, Gale J, Allman-Farinelli M, Banks E, Bauman AE.  Vegetarian diet and all-cause mortality: Evidence from a large population-based Australian cohort - the 45 and Up Study. Prev Med. 2017 Apr;97:1-7. doi: 10.1016/j.ypmed.2016.12.044.
(13) Thorning TK, Raben A, Tholstrup T, Soedamah-Muthu SS, Givens I, Astrup A. Milk and dairy products: good or bad for human health? An assessment of the totality of scientific evidence. Food Nutr Res. 2016 Nov 22;60:32527. doi: 10.3402/fnr.v60.32527.
(14) Diana M DiMarco, Gregory H Norris, Courtney L Millar, Christopher N Blesso, and Maria Luz Fernandez. Intake of up to 3 Eggs per Day Is Associated with Changes in HDL Function and Increased Plasma Antioxidants in Healthy, Young Adults. 2017, doi: 10.3945/​jn.116.241877
(15) J. Zheng, T. Huang, Y. Yu, X. Hu, B. Yang, D. Li Fish consumption and CHD mortality: an updated meta-analysis of seventeen cohort studies Public Health Nutr., 15 (4) (2012)
(16) P. Clarys, T. Deliens, I. Huybrechts, et al. Comparison of nutritional quality of the vegan, vegetarian, semi-vegetarian, pesco-vegetarian and omnivorous diet Nutrients, 6 (3) (2014)
(17) Aune et al. Fruit and vegetable intake and the risk of cardiovascular disease, total cancer and all-cause mortality–a systematic review and dose-response meta-analysis of prospective studies. Int J Epidemiol DOI: https://doi.org/10.1093/ije/dyw319 Published: 22 February 2017

Artikler og innlegg utformes av skribenter som fungerer uavhengig av Bodylab.no. Dette betyr at holdningene som uttrykkes ikke skal ses som et uttrykk for virksomhetens eller medarbeidernes holdninger. Alle artikler og innlegg på Bodylab.no er derfor utelukkende et uttrykk for skribentens egne holdninger.