Søk
HandlekurvHandlekurv

Melkeprotein: verdens beste proteinkilde?

Aminosyreprofil, biologisk verdi, DIAAS, PCDAAS – og andre faguttrykk om proteinsammensetning og -kvalitet som vil forvirre mange.

Ja, det kan være vanskelig å sette seg inn i de ulike proteinkildene hvis man ikke har tid (eller interesse) til å fordype seg i litteraturen. Men er det i det hele tatt relevant å bry seg så mye om proteinkvalitet? Og får man større glutes og guns av å spise protein av høyere kvalitet?

Alt dette tar vi for oss i denne guiden, der vi ser nærmere på protein fra melk. Så len deg tilbake og se frem til å være ekspert på melkeprotein om 10 minutter.

Hvordan måler vi proteinkvalitet

Hvordan måler vi proteinkvalitet?

Proteinkvalitet måles på to vitenskapelige måter (1, 2, 6,12):

  1. DIAAS (Digestible Indispensable Amino Acid Score)
  2. PDCAAS (Protein Digestibility Corrected Amino Acid Score)

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) anbefaler å bruke DIAAS-skalaen for å måle proteinkvalitet (1, 3). DIAAS er en metode for å måle fordøyeligheten av individuelle aminosyrer i slutten av tynntarmen. Dette gir det mest nøyaktige bildet av hvor fordøyelig et protein er. Bakteriell metabolismen i tykktarmen kan føre til misvisende verdier for hvor fordøyelig proteinet faktisk er (11). DIAAS bestemmes ut fra den gjennomsnittlig minst fordøyelige aminosyren og er dermed et uttrykk for hvilken aminosyre som vil være begrensende for å dekke proteinbehovet (12).

Når man definerer proteinkvaliteten basert på DIAAS, bruker man følgende rangering:

  • Under 75: Ingen kvalitetsbestemmelse
  • 75-99: Protein av høy kvalitet
  • 100 og høyere: Protein av utmerket kvalitet

Flere studier er slått sammen til én stor studie fra 2020, som måler DIAAS med ulike matvarer og kosttilskudd. Den viste at matvarer som myse (whey), egg, svinekjøtt, kasein, potet- og soyaprotein oppnår en DIAAS på over 100, noe som kvalifiserer dem som proteiner av utmerket kvalitet. DIASS-scoren for helmelkspulver ble målt til 122 i en studie utført av den amerikanske Food and Agriculture Organisation (13).

Hvordan måler vi proteinkvalitet

Når et protein rangeres i henhold til DIAAS-skalaen, er den basert på data fra griser og rotter. Det er imidlertid viktig å merke seg at mennesker og griser ikke fordøyer proteiner på nøyaktig samme måte (1). Og hvis du ikke har lagt merke til det, så er vi verken rotter eller griser *surprise*.

I tillegg er DIAAS-scoren uavhengig av proteinmengden i maten (12). Det betyr med andre ord at potetprotein kan ha en høyere poengsum enn wheyprotein, men i praksis må du spise mer poteter for å få i deg bare 20-30 gram protein sammenlignet med whey. Det er derfor viktig å være klar over hvor mye protein man oppnår pr. 100 gram fra en gitt proteinkilde. Av disse grunnene ser whey fortsatt ut til å ha flest fordeler når du for eksempel trenger protein etter trening.

Alt avhenger selvfølgelig av konteksten. På et mer generelt nivå defineres proteinkvalitet også av følgende:

  • Absolutt og relativ mengde essensielle aminosyrer: Melkeprotein vil for eksempel ha en høy absolutt og jevn relativ fordeling av essensielle aminosyrer. DIAAS tar til en viss grad høyde for dette.
  • Proteinets fordøyelighet: Et innkapslet planteprotein vil for eksempel ofte ha en lavere fordøyelighet. DIAAS tar høyde for dette.
  • Proteinets biotilgjengelighet: hvor stor del av aminosyrene som er tilgjengelig i cellene våre. DIAAS tar ikke høyde for dette.

I en artikkel av Tang og Phillips hevdes det at soyaprotein ser ut til å øke proteinsyntesen i tarm, lever, bukspyttkjertel og nyrer, mens myseprotein først og fremst ser ut til å føre til økt proteinsyntese i muskelvev (4). Man bør derfor være litt forsiktig med å tenke at en høyere DIAAS automatisk er ensbetydende med større guns. Vi må i større grad inkludere DIAAS i den større analysen av proteinkvalitet og dermed i en større forståelse av proteinkvalitet. Men det kan være nødvendig å se på hva evidensen viser når det gjelder langtidseffekten av forskjellige proteinkilder med forskjellige proteinkvaliteter.

Hvordan måler vi proteinkvalitet

Sååå … Er det i det hele tatt relevant å bry seg om proteinkvaliteten?

Grunnen til at proteinkvaliteten er relevant, er at den absolutte og relative mengden essensielle aminosyrer i blodet ser ut til å være avgjørende for en maksimal respons i proteinsyntesen (prosessen der vi restituerer og bygger muskelmasse) (7) og altså hele formålet med treningen – enten målet er å bli større, sterkere eller raskere.

En systematisk oversikt og metaanalyse av Morgan et al. (2021) fant at tilskudd med høy proteinkvalitet ser ut til å gi bedre respons i proteinsyntesen i hvile hos eldre, men ikke hos yngre (8). I tillegg viste studien også at både yngre og eldre får bedre respons i proteinsyntesen etter trening når de inntar protein av høy kvalitet sammenlignet med en kontrollgruppe (8). Studien fant imidlertid ikke at protein av høy kvalitet er bedre for å øke muskelmassen sammenlignet med en kontrollgruppe (8).

Utfordringen med denne studien er at protein av høy kvalitet (vanligvis whey) sammenlignes med andre proteinkilder av relativt høy kvalitet, som kasein eller kjøtt. Det er dermed ikke en sammenligning av proteinkilder av henholdsvis høy og lav kvalitet.

Studiene viser med andre ord ikke alltid at økt proteinsyntese fører til økt muskelmasse (2). Derfor har effekten av høykvalitetsprotein (f.eks. melkeprotein) kontra lavkvalitetsprotein (f.eks. potet- eller erteprotein) blitt undersøkt flere ganger. Det viser seg generelt at melkeprotein er bedre for å bygge muskelmasse ved et lavere proteininntak gjennom tilskudd på 10-20 gram. Når man øker inntaket til 30+ gram eller blander ulike planteproteiner (for eksempel i en planteblanding), ser det imidlertid ikke ut til å være noen forskjell (9,10).

Avsluttende bemerkninger

Så hva kan man egentlig si om proteinkvalitet, kort fortalt? Vi vil trekke frem følgende:

  • Basert på DIAAS-rangeringen er whey, egg, svinekjøtt, kasein, potet og soyaprotein proteinkilder med utmerkede proteinkvaliteter.
  • Whey kan stimulere proteinsyntesen maksimalt (noe som er svært viktig hvis vi ønsker å bli større og sterkere).
  • Det er høyst sannsynlig at whey er mer effektivt for å stimulere proteinsyntesen ved lavere proteininntak (under 30 gram protein).
  • For proteintilskudd av lavere kvalitet (f.eks. erte- eller risprotein) må du øke mengden for å oppnå maksimal respons (+30 gram protein).
  • Vær oppmerksom på at DIAAS alene ikke kan avgjøre effekten av et protein i forhold til responsen i proteinsyntesen – og dermed heller ikke hvor relevant det er for deg som trener.

Litteraturliste

  • (1) Craddock, J.C., Genoni, A., Strutt, E.F. et al. Limitations with the Digestible Indispensable Amino Acid Score (DIAAS) with Special Attention to Plant-Based Diets: a Review. Curr Nutr Rep 10, 93–98 (2021). https://doi.org/10.1007/s13668-020-00348-8
  • (2) Phillips, S.M. The impact of protein quality on the promotion of resistance exercise-induced changes in muscle mass. Nutr Metab (Lond) 13, 64 (2016). https://doi.org/10.1186/s12986-016-0124-8
  • (3) FAO Expert Consultation. Dietary protein quality evaluation in human nutrition. 2011 Auckland, New Zealand.
  • (4) Tang, J. E., & Phillips, S. M. (2009). Maximizing muscle protein anabolism: the role of protein quality. Current opinion in clinical nutrition and metabolic care, 12(1), 66–71. https://doi.org/10.1097/MCO.0b013e32831cef75
  • (5) Bailey HM, Stein HH. Can the digestible indispensable amino acid score methodology decrease protein malnutrition. Anim Front. 2019;9(4):18-23. Published 2019 Sep 28. doi:10.1093/af/vfz038
  • (6) Mathai J. K., Liu Y., and Stein H. H.. 2017. Values for digestible indispensable amino acid scores (DIAAS) for some dairy and plant proteins may better describe protein quality than values calculated using the concept for protein digestibility-corrected amino acid scores (PDCAAS). Br. J. Nutr. 117:490–499. doi: 10.1017/S0007114517000125
  • (7) Church DD, Hirsch KR, Park S, et al. Essential Amino Acids and Protein Synthesis: Insights into Maximizing the Muscle and Whole-Body Response to Feeding. Nutrients. 2020;12(12):3717. Published 2020 Dec 2. doi:10.3390/nu12123717
  • (8) Morgan, P. T., Harris, D. O., Marshall, R. N., Quinlan, J. I., Edwards, S. J., Allen, S. L., & Breen, L. (2021). Protein Source and Quality for Skeletal Muscle Anabolism in Young and Older Adults: A Systematic Review and Meta-Analysis. The Journal of nutrition, 151(7), 1901–1920. https://doi.org/10.1093/jn/nxab055
  • (9) van Vliet, S., Burd, N. A., & van Loon, L. J. (2015). The Skeletal Muscle Anabolic Response to Plant- versus Animal-Based Protein Consumption. The Journal of nutrition, 145(9), 1981–1991. https://doi.org/10.3945/jn.114.204305
  • (10) Kerksick, C.M.; Jagim, A.; Hagele, A.; Jäger, R. Plant Proteins and Exercise: What Role Can Plant Proteins Have in Promoting Adaptations to Exercise? Nutrients 2021, 13, 1962. https://doi.org/10.3390/nu13061962
  • (11) Phillips SM. Current concepts and unresolved questions in dietary protein requirements and supplements in adults. Front Nutr. 2017;4:13.
  • (12) Herreman, L., Nommensen, P., Pennings, B., & Laus, M. C. (2020). Comprehensive overview of the quality of plant- And animal-sourced proteins based on the digestible indispensable amino acid score. Food science & nutrition, 8(10), 5379–5391. https://doi.org/10.1002/fsn3.1809
  • (13) Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) 2013. Dietary protein quality evaluation in human nutrition. Report of an FAO expert group. FAO food and nutrition paper 92. Rome: Food and Agriculture Organization of the United Nations.

Melkeprotein: verdens beste proteinkilde?

personlige tilbud, proteinrike oppskrifter og gratis treningsprogrammer ved å registrere deg for vårt nyhetsbrev.
Varen er lagt i handlekurven
Handlekurv
Handlekurv0
Anbefalt til deg