Gratis frakt 
Betal med Vipps
4,5 på 
Kom i gang
Oppskrifter
Artikler
Team Bodylab
| Artikler / Når proteinpulver ikke bare er proteinpulver |
| Av Rasmus Thorup I denne artikkelen kommer vi til å se nærmere på noen av metodene som benyttes innen industrien for å senke omkostningene og øke profitten av proteinpulver. Dette skjer på bekostning av kvaliteten på produktene, som blir vesentlig redusert. Vi ser også på noen av de andre problemene som dessverre er kjent i industrien, slik som forurensning av proteinpulver og tilsetting av potensielt skadelige ingredienser. Proteinpulver har med tiden blitt et veldig populært kosttilskudd– og når noe blir så populært at man kan tjene penger på det, vil det også alltid være noen som prøver å utnytte markedet. Myseprotein betraktes vanligvis som det ledende proteinpulveret på markedet pga. sin høye biologiske verdi. Det har et høyt proteininnhold med en svært gunstig aminosyreprofil. Prisen på myseprotein har vært økende de siste årene, da det har vært en mangelvare. Dette har ført til den svært uheldige konsekvensen at noen produsenter bevisst prøver å lure kunder med forskjellige knep. Konkret betyr dette at man som forbruker kan bli utsatt for å få produkter som ikke inneholder det produsenten lover og skriver.  Amino acid spikingDet første utbredte knepet kalles “amino acid spiking”. Amino acid spiking går ganske enkelt ut på å tilsette store mengder av de billigste og minst viktige aminosyrene i proteinpulveret. Dette er en bevisst strategi hvor hensikten er å senke produksjonsomkostningene, men fortsatt holde det totale proteininnholdet høyt. Det er et smart triks, som lurer forbrukeren til å tro at man får en større mengde brukbart protein i produktet enn hva man faktisk gjør. Når man leser gjennom næringsinnholdet og ser på hvor mange gram protein et gitt proteinpulver inneholder, så er gramangivelsen basert på det samlede nitrogeninnholdet. Man får ikke vite noe om aminosyresammensetningen i angivelsen av pulverets proteininnhold. Den store mengden av billige aminosyrer som tilsettes pulveret holder mengden av protein oppe, men proteinpulverkvaliteten reduseres betydelig pga. den endrede aminosyreprofilen. Det er stor forskjell på hvor mye forskjellige virksomheter fyller opp proteinpulveret sitt, men visse skruppelløse firmaer fyller helt opp mot halvparten av proteinpulveret med fyllstoffer i form av billige aminosyrer. Det betyr at du i virkeligheten kun får i deg 15 gram høykvalitets myseprotein når du drikker en proteinshake som du regner med inneholder 30 gram myseprotein. Hvordan kan dette være lov? Svaret er enkelt: Fordi innholdet konstateres. Av samme grunn er det imidlertid også mulig å unngå disse produktene hvis man tar seg tid til å lese hva produktet inneholder. Det første man ser i næringsinnholdet er hvilken type protein som er brukt i pulveret. Dette kan være myseproteinisolat eller myseproteinkonsentrat. Når man ser på de resterende ingrediensene bør man se etter enkeltstående aminosyrer. De aminosyrene som oftest brukes, fordi de er billigst, er glycin og taurin. Disse aminosyrene koster en brøkdel av det myseprotein koster, og derfor er det god forretning å fylle opp produktet med dem. Aminosyrer som for eksempel BCAA er en annen sak, da de er av høy kvalitet og gir reell verdi til produktet. Du skal derfor være oppmerksom på hvilken type aminosyrer som anvendes. Dersom du ser at glycin og taurin blir brukt, er det et sikkert tegn på at produsenten bevisst prøver å senke omkostningene og selger et produkt med lavere innhold av kvalitetsprotein. Ubrukelige fyllstofferI samme ånd som amino acid spiking har vi tilsetting av diverse billige fyllstoffer som fruktose og maltodekstrin. Disse blir tilsatt for å ”tynne ut” produktet og har som formål å senke produksjonsomkostningene av myseproteinpulveret. I beste fall kan dette leses i varedeklarasjonen – i verste fall er fyllstoffer blitt tilsatt uten å bli deklarert. Dette betyr igjen at man får mindre kvalitetsprotein ut av proteinpulveret enn hva man faktisk betaler for.La oss vise et konkret eksempel: under vises ingredienslisten til et velkjent amerikansk merke hvor maltodekstrin er tilsatt. Å tilsette maltodekstrin i et produkt som markedsføres som et rent proteinpulver har ingen annen funksjon enn å redusere produksjonsprisen på bekostning av kvaliteten.  Isolering av alpha-laktalbuminEt annet knep som også benyttes i bransjen minner litt om amino acid spiking – bare omvendt. I stedet for å tilsette billige aminosyrer som reduserer produktets kvalitet, fjerner man en verdifull proteinfraksjon fra pulveret. Effekten er imidlertid den samme – nemlig et ernæringsmessig redusert proteinpulver.Myseprotein består av forskjellige proteinfraksjoner hvor beta-laktoglobulin, glykomakropeptider (GMP), og alfa-laktalbumin er de største. Alfa-laktalbumin er en særlig interessant proteinfraksjon, da den inneholder en stor mengde av de forgrenede aminosyrene (BCAA = leucin, isoleucin og valin). Alfa-laktalbumin er dessuten rik på den essensielle aminosyren tryptofan, som er et forstadium til neurotransmitteren serotonin og det neurosekretoriske hormonet melatonin. Alfa-laktalbumin tilsettes særlig til klinisk ernæring og til spedbarnsernæring for å skape en proteinprofil som ligner på den man finner i morsmelk. Isolert alfa-laktalbumin kan selges til en langt høyere pris enn myseprotein. Dette er grunnen til at det rent økonomisk gir mening å fremstille oppkonsentrerte alfa-laktalbuminprodukter. Alfa-laktalbumin kan bl.a. utvinnes fra myseprotein, noe som skaper et ernæringsmessig redusert restprodukt. Dette kan ikke umiddelbart leses ut av næringsinnholdet, da selve proteininnholdet fortsatt ligger på for eksempel 80 % og det kun er aminosyrebalansen som er forskjøvet. Et slikt restprodukt burde ikke selges som vanlig høykvalitets myseprotein, men rent juridisk er det ingenting som står i veien for det. Blandingsprodukter: ’The protein matrix’Et annet triks er å markedsføre udefinerte blandingsprodukter, som selges under navn som “Protein Matrix”, “Muscle Blend” osv. Disse inneholder vanligvis en blanding av forskjellige typer proteinpulver hvor fordelingen ikke er nærmere angitt. Dette er også helt problemfritt rent juridisk sett. Særlig ofte benytter utenlandske forhandlere seg av denne metoden.Knepet er at produsenten står fritt til å endre oppskriften på produktet sitt alt etter hvilken proteintype som for øyeblikket er billigst. Faller prisen på f.eks. hvete- eller erteprotein, så justeres oppskriften slik at mesteparten av produktet nå består av disse to kildene. Man kan f.eks. fortsatt skrive “myseprotein” i ingredienslisten så lenge man har tilsatt en enkelt skje eller to. Produktet sammensettes ikke etter hvilken type protein som er mest optimalt ernæringsmessig, men etter hvilke priser som gjelder på råvaremarkedet. Det samme skjer når det gjelder helt alminnelige produkter på matbutikken, hvor noen matvarer markedsføres med velkjente kvalitetsråvarer, mens de i virkeligheten kun inneholder en brøkdel av disse. Fordi produktet tross alt inneholder litt av råvaren, er det ingenting som juridisk sett forhindrer at produktet blir markedsført på denne måten. Dette er et generelt problem i matvareindustrien som dessverre skaper mindre transparens for forbrukerne. Forurenset proteinpulver: steroider eller andre udeklarerte stofferDet finnes tallrike eksempler på at kosttilskudd og naturpreparater har vært forurenset med forbudte stoffer som ikke har vært oppført på innholdsdeklarasjonen. I en tysk studie fra 2003 screenet man 634 kosttilskudd for rester av anabolske steroider (Geyer et al., 2004). Studiet avslørte at 15 % av kosttilskuddene inneholdt metabolitter av nandrolon eller testosteron (anabolske steroider).Enten er de forbudte stoffene tilsatt bevisst for å øke kosttilskuddets virkning, eller så er kosttilskuddet produsert på produksjonsanlegg som også brukes til produksjon av ulovlige stoffer. Hvis produksjonsanlegget ikke blir rengjort tilstrekkelig mellom de forskjellige produksjonsprosessene kan det sitte igjen rester av de ulovlige stoffene i produksjonsanlegget, noe som kan forurense det nye partiet med kosttilskudd. Selv veldig små mengder kan spores i en dopingtest, noe som jo har åpenbare implikasjoner for sportsutøvere som potensielt kan testes. I 2002 gjennomførte International Olympic Committee (IOC) en lignende analyse av 634 kosttilskudd som kan kjøpes i butikker og på internett. Produktene var kjøpt i 13 land, fra 215 forskjellige firmaer. Denne undersøkelsen illustrerte det samme som den ovennevnte tyske undersøkelsen fra 2003. En studie fra 2013, utført av Andreas Kimergård fra Århus Universitet, viste at 23 av 24 kosttilskudd inneholder rester av anabolske steroider. Når det gjelder denne studien bør det imidlertid nevnes at undersøkelsen er basert på høyrisiko-kosttilskudd som reklamerer med at de inneholder et eller flere stoffer som hemmer omdannelsen av testosteron eller på annen måte øker testosteronnivået. Undersøkelsen sier derfor ikke så mye om hvor stort problemet er når det er snakk om mer alminnelige kosttilskudd, slik som proteinpulver, kreatin etc. Problemet burde i dag være mindre, da det er blitt forbudt å bruke prohormoner i kosttilskudd i USA og mange andre deler av verden.  Melkeproduksjon og bruk av veksthormon?I forlengelse av forurensing av proteinpulver er et annet interessant tema selve råvaren – altså melk. De færreste tenker kanskje over at selve råvaren også kan være forurense. Her skal man være oppmerksom på BST.BST står for “bovint somatotropin”, noe som faktisk bare betyr ku-veksthormon. Pattedyrs melkeproduksjon stiger i forbindelse med graviditet og faller gradvis etterpå. BST forhindrer dette fallet og bevarer dermed en høy melkeproduksjon. Derfor har det naturligvis vært interessant for bønder, men bruken av BST går utover dyrevelferden og gir i tillegg høyere nivåer av veksthormon og IGF i melken. Det har vært debatt om hvorvidt de økte nivåene av IGF har noen betydning for mennesker. Under normale omstendigheter ville mennesker aldri kunne ta opp peptidhormoner fra magesekken, ettersom miljøet i magen ville bryte ned hormoner før de kunne tas opp. Det har imidlertid vist seg at man med kasein, det mest forekommende proteinet i melk, faktisk kan ta opp peptidhormoner fra magetarmkanalen. Det er likevel aldri blitt påvist at man kan ta opp IGF fra magetarmkanalen i et omfang som påvirker nivåene av IGF i blodet. Det står imidlertid fast at BST-bruk øker risikoen for en lang rekke sykdommer i BST-behandlet kveg, spesielt betennelse i jurene og forekomsten av svangerskapsforstyrrelser. EU har vurdert å gjøre det ulovlig å bruke BST i melke- og kjøttproduksjon i Europa. I USA har det siden 1994 vært lovlig å bruke bovint veksthormon i både melke- og kjøttproduksjon. På bakgrunn av dette har vi besluttet at vi ikke vil bruke melkeprodukter (herunder myseproteinpulver) produsert i USA til fremstilling av våre produkter. Vi kjøper inn alle våre melkeprodukter fra meierier i Europa og New Zealand, slik at vi kan garantere at vårt proteinpulver ikke inneholder melk fra kuer som er behandlet med BST. Råvarens oprinnelsesstedSom vi poengterte i siste avsnitt, er lovgivninger og sikkerhetsrutiner forskjellige fra land til land. Derfor er det ikke likegyldig hvor råvaren til proteinpulveret stammer fra.For oss er det derfor ikke et mål i seg selv å være de absolutt billigste på markedet. I så fall ville det være opplagt å kjøpe alle råvarene våre fra de leverandørene som har de laveste prisene – uansett kvalitet og matvaresikkerhet. Vi kunne f.eks. helt sikkert redusere prisene våre med 20-30 % eller mer ved å source (les: kjøpe) melkeproteinpulveret vårt fra Øst-Europa eller Kina. Begge steder er billige av en årsak: de er notorisk kjent for å ha et slappere forhold til matvareproduksjon. Det betyr at man ikke kan garantere for nivået av f.eks. tungmetaller og lignende stoffer. Særlig Kina har en lang rekke matvareskandaler på samvittigheten. Dette betyr ikke at alt myseprotein fra f.eks. Kina er farlig - man kan utvilsomt finne proteinpulver i fornuftig kvalitet til lavere pris enn europeisk produsert proteinpulver. Jo mer avansert en økonomi og et samfunn blir, jo bedre blir kvaliteten på de varene som produseres her. Men vi tar ingen sjanser i den retningen foreløpig, da det er alt for mange eksempler på matvareskandaler i Kina.  Industriprotein forkledt som proteinpulverDet er faktisk ikke helt enkelt å fremstille myseprotein av høy kvalitet. Det krever en korrekt balanse mellom makro- og mikronæringsstoffer og et komplett innhold av alle aminosyrefraksjoner. Det er en komplisert prosess og vanligvis vil kun 30 % av en gitt produksjon ligge innenfor spesifikasjonene. Hva gjør man så med resten? Det selges til fôrindustrien eller brukes som fyllstoffer i industrielt fremstilte ferdigretter.Men hva skjer når prisen på melk stiger tilstrekkelig og etterspørselen på myseprotein er høy? Da blir mer og mer av dette ”industriproteinet” solgt som myseprotein av høy kvalitet. Dette medfører en vesentlig forringelse av kvaliteten på produktet, noe som dessverre igjen betyr at forbrukerne ikke får det de betaler for. Det kommer jevnlig frem historier hvor noen har testet proteinpulver fra kjente produsenter, og innholdet av protein og aminosyrer ikke stemmer overens med det som er angitt på boksen. Til tider er det snakk om svært vesentlige avvik. Dette kan skyldes flere av tingene som er beskrevet i denne artikkelen – heriblant at man har brukt ”industriprotein”. Det skal imidlertid nevnes at naturlige avvik kan forekomme fra batch til batch som følge av oppbevaring, årstid og en rekke andre faktorer. Disse avvikene er fullt ut lovlige. Kontroversielle tilsetningsstofferSelv om det finnes EU-regler for de fleste skadelige tilsetningsstoffer, blir det fortsatt brukt noen veldig tvilsomme stoffer i matvarer – f.eks. azofargestoffer.Den 20. juli 2010 trådte en rekke nye EU-regler knyttet til merking i kraft. Når det gjaldt azofargestoffene betød dette at mat som inneholder de 5 mest brukte azofargestoffene skal merkes med setningen, ”Kan ha en negativ innvirkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne”. Med all den kunnskapen vi i dag har om de negative effektene av azofargestoffer, kan det virke absurd at man lager en innskjerping, men ikke et desidert forbud mot dem. Innen EU er det i dag tillatt å bruke 11 forskjellige azofargestoffer: - Tartrazin (E102) - Sunset Yellow FCF (E110) - Azorubin (E122) - Amaranth (E123) - Ponceau 4R (E124) - Red 2G (E128) - Allura Red AC (E129) (FD&C Red 40) - Black PN (E151) - Brown FK (E154) - Brown HT (E155) - Rubinpigment (E180) Azofargestoffene finnes i mange forskjellige matvarer, og særlig i brus og saft finner man hyppig disse fargestoffene. I tillegg brukes azofargestoffer også til farging av tekstiler og lærvarer. Problemet med azofargestoffene er at de alle sammen har hvert sitt sett av potensielle bivirkninger. De 7 nederste stoffene på listen menes å være sterkt allergifremkallende, mens de 4 øverste forbindes med bivirkninger som astma, elveblest og diaré. Tartrazin, Sunset Yellow, Azorubin og Ponceau 4R er videre forbundet med hyperaktivitet hos barn. Visse azofargestoffer kan danne kreftfremkallende stoffer (arylaminer), og er derfor blitt forbudt. Men man kan fortsatt undre seg over hvorfor forbudet ikke er mer universelt. Man kan kanskje ikke påvist kreftfremkallende egenskaper i de azofargestoffene som er tillatte, men når det er snakk om beslektede stoffer, burde man la tvilen komme forbrukerne til gode – ikke minst når man i dag har en lang rekke alternativer som ikke er forbundet med noen helserisiko. Azofargestoffer finnes også i kosttilskudd. Særlig i kosttilskudd fra USA finnes disse i stor grad, da de kan gi kraftige farger som kan tiltale kundene. Det kan være vanskelig å oppdage om et kosttilskudd inneholder azofargestoffer, da produsentene typisk bruker forkortelser og listen av ingredienser ofte er lang. Her er et eksempel på kjent kosttilskudd hvor azofargen “Allura Red AC” inngår:  AspartamAspartam er et kontroversielt søtningsmiddel, primært på grunn av noen studier som har vist en kreftfremkallende effekt. Problemet her har vært at den effekten kun har vært til stede ved ekstremt store doser i et omfang vi mennesker ikke med rimelighet ville kunne innta i form av f.eks. brus. På nåværende tidspunkt er aspartam verdens mest gjennomtestede søtningsmiddel og et nyere metastudie (dvs. en analyse basert på alle studier om emnet hittil) frikjenner også aspartam for å være helseskadelig. Men det har vært et par røde flagg, og det er grunn nok til at vi har valgt å ikke benytte aspartam som søtningsmiddel i våre produkter.Natural flavors og artifical flavorsDet er svært vanlig å se betegnelsene ”natural flavors” og ”artifical flavors” i amerikanske produktbetegnelser, både for mer vanlige matvarer, men særlig når det gjelder kosttilskudd. Disse kan spille en stor rolle i smakstilsetningen til produkter og gjør dem mer appellerende. Problemet er at de kan dekke en haug av ingredienser, og betegnelsene er grunnleggende sett veldig uklare.F.eks. høres “natural flavors” ut som noe som er naturlig, og altså stammer direkte fra kilder vi kan finne i naturen, men denne betegnelsen er veldig uklar. Den største forskjellen er at “artificial flavors” er 100 % fremstilt av mennesker, mens “natural flavors” opprinnelig stammer fra en naturlig kilde - men de er som regel blitt utvidet og renset og har på den måten gjennomgått en stor forarbeidsprosess. Det er likevel tillatt å beskrive dem som “naturlige”, selv om de i grunnen ikke skiller seg vesentlig fra kunstige smakstilsetninger. Hvis du f.eks. spiser en blåbæryoghurt hvor det står “natural flavors” på ingredienslisten, betyr ikke det at det er knuste, tørre blåbær i yoghurten, men heller at man har funnet en kjemikalie i blåbær, utvidet den, renset og forbedret den og tilsatt den i matvaren. Man må derfor helt ned på molekylnivå og se på opprinnelsen før man rent faktisk ser distinksjonen mellom naturlig og kunstig i slike tilfeller. Hvis det er tilsatt både kunstige og naturlige smaksstoffer i et produkt kan dette til sammen dekke helt opp til mellom 50-100 ingredienser, heriblant preservativer (f.eks. Sodium Benzoate) og lignende. Mengdene av de tilsatte stoffene er for små til å utgjøre noen helserisiko, men det skaper en manglende transparens for forbrukeren, som i virkeligheten ikke vet hvilke ingredienser produktet de kjøper inneholder. Hele begrepet “naturlig” er for øvrig gjenstand for hardcore markedsføring, og særlig i USA, hvor det ofte brukes til å lure forbrukere til å tro at det de spiser ere av naturlig opprinnelse. Dette selger mer, men det er langt i fra sannheten. Det er ingenting galt med å bruke kunstige tilsetningsstoffer, smaksstoffer og lignende når de er testet, undersøkt og godkjent, men det er noe galt i å markedsføre produkter som “100% natural”, “all natural” og lignende, hvis man kun finner en eller to ingredienser som har en naturlig forbindelse på et rent molekylært nivå. Det skaper igjen manglende transparens. Dette fungerer ikke i Norden – her har vi ganske enkelt for strenge matvareregler. Vi har naturligvis en agenda - men!Vi vet godt at alt dette naturligvis kan virke som én lang salgstale for våre egne kosttilskudd, og vi kan like godt være ærlige: det er det på sitt vis, men bare fordi vi mener at vi rent faktisk har rett i noe her. Kvaliteten på vårt proteinpulver er høy, ettersom det fremstilles i Danmark på vår egen fabrikk i Hadsund, av danske medarbeidere, under hensyn til dansk lovgivning og kontroll av danske myndigheter. Dette betyr at vi er omfattet av den danske matvarelovgivningen, som er en av verdens strengeste.Vi setter kvalitet og sikkerhet over total profitt, og derfor vil man også kunne finne billigere alternativer enn oss. Samtidig bør man være oppmerksom på de triksene og knepene vi har nevnt her. Vi vil ikke ta noen risiko, dels fordi vi gjerne vil ha integriteten vår i behold, og også fordi vi ikke ønsker å hverken lure dere eller utsette dere for tvilsomme ingredienser som potentielt kan skade helsen deres. I tillegg til at vi selvfølgelig gjerne vil fremheve kvaliteten på våre egne produkter, har vi et reelt ønske om å hjelpe dere som forbrukere til å ta gode valg når det kommer til kjøp av kosttilskudd. Vi kjenner kosttilskuddsindustrien innenfra og er derfor i stand til å gi dere opplysninger som kan danne et grunnlag for mer hensiktsmessige beslutninger. Vi blir også oppriktig bekymret over å se yngre og yngre gutter og jenter lete etter de absolutt billigste eller mest potente kosttilskuddene, som dessverre ofte faller innen de kategoriene vi har nevnt i denne artikkelen. For det er ikke bare folks lommebok som står på spill her – man gambler også potensielt med helsen sin. Vi håper gjennomgangen av disse metodene har bidratt til å kaste lys over hvor samvittighetsløs kosttilskuddsindustrien kan være i jakten på økt profitt – og samtidig også kan skjerpe deres kritiske sans neste gang dere ønsker å kjøpe nytt proteinpulver og andre kosttilskudd. |